Hensikten med en holdningskampanje er å få personer som tilhører en bestemt målgruppe til å endre holdninger og adferd. Holdningskampanjer bruker virkemidler som spiller på dine følelser.
Temaet denne filmen tar opp er fokus. Når du kjører, er det det eneste du skal være opptatt av. Målgruppen filmen henvender seg til er alle som kjører bil. Personene vi møter i filmen har som kjennetegn at de alle blir distrahert. Vi får hint om at det kommer til å skje noe helt fra begynnelsen når moren tar bilde av barnet sitt, for vi vet at hun kommer til å bruke det til noe. Vi får også hint når moren velger å besvare telefonen, og ungdommene krangler om hvilken musikk de skal høre på.
Filmen er bygd opp på en måte hvor vi blir kjent med de forskjellige personene i denne situasjonen. Dette gjør at vi får en type følelse for dem, og det er bra. Videre i filmen får vi små hint om at det kommer til å skje noe, spenningen bygger seg opp. Til slutt ender det med at begge bilene kolliderer. Barneskrikene og hendene som glir fra hverandre gjør det ekstra forferdelig å se på.
Bildeutsnittene er ganske tett oppi ansiktet på de forskjellige karakterene, dette kan være et hjelpemiddel på at vi kommer tett oppi dem , altså, vi blir bedre kjent med dem. Klippene går fra den ene bilen til den andre, og dette viser hva som skjer i de forskjellige bilene på den samme tiden. Når kollisjonen inntreffer hopper det veldig fra den ene til den andre bilen. Dette er først litt uklart, men viser at det skjer noe farlig. I slutten av filmen brukes det trist bakgrunnsmusikk, og dette er for å skape en tristere stemning.
Jeg tror denne filmen kan gjør inntrykk på målgruppen, men tror dessverre ikke den er kraftig nok til å endre adferd.
Informasjonssjef i PST
PST er en forkortelse for Politiets sikkerhetstjeneste.
En av utfordringene Martin Bernsen (38) får som informasjonssjef i PST er å få andre til å forstå informasjon. Han kommer på jobb rundt åtte hver morgen og starter dagen med å lese alt som er skrevet om PST i ulike medier.Etter leserunden deltar han på ledermøte. Der gjennomgår han hva som skjer i media, og legger fram hva som eventuelt kan skje fremover. I jobben som informasjonssjef får man mye informasjon, men det er ikke alt som kan publiseres i media.
Semiotikken opererer med tre forskjellige typer tegn; ikon, index og symbol. Ikon Tegn av typen ikon ligner det de representerer. Et foto er nødvendigvis et ikon, men tegninger, skilt osv. er også symboler. Symbol - Denne tegntypen har en forbindelse til innholdet som bare er basert på historisk etablert betydning, ikke likhet. Ordet «mann» betyr det det betyr av språkhistoriske grunner. Må kunne vite betydningen av tegnet for å forstå det. Index Tegntypen index kan være litt vanskelig å forstå. Tegnet har en fysisk forbindelse med det det representerer. Et dyrespor i snøen betyr at et dyr faktisk har tråkket der. Fotografiet er et indeksikalsk tegn fordi det er en fysisk forbindelse med bildet og det en har tatt bilde av. Det samme som bevis. Dokumentasjon.
Konnotasjon: Felles-assosiasjoner. Forankring: Ethos: Handler om avsenderens troverdighet. Anbefaling av relaterte folk (f. eks Marit Bjørgen til Tran.) Logos: Handler om de rasjonelle argumentene. Fakta/anbefalinger av fagfolk som virkemiddel. Pathos: Handler om de virkemidlene i reklamen som søker å vekke følelser hos målgruppen.
I Imsdal-reklamen jeg har lagt til over bruker de virkemidler som pathos- virkemidler som vekker følelser hos målgruppen (glede, humor osv.) på den måten at man drømmer seg bort til en slik drømmedag og at de har også valgt pene og glade. Dette kan få oss til å tenke at vi blir som dem ved å drikke Imsdal.