Piksilasjonsfilm

Dette er filmen vi har jobbet med de to siste ukene. Håper dere liker den!

Nyhetsartikkel- KVISA

K- Konflikt

V- Viktighet

I- Identifikasjon

S- Sensasjon

A- Aktualitet

I denne artikkelen snakker Pål Lønseth (Ap) ut om hvordan han syntes mediene har godhetsmonopol når det gjelder asylpolitikken i Norge. Når mediene pesonifiserer en sak, f. eks Maria Amelie, får vi mer sympati for saken, og ser på regjeringen som "tha bad guy". Dette mener Lønseth er helt feil.

Personifisering: At nyhetsartikkelen vinkles mer mot en person enn mot saken. Setter ansikt på saken.
Godhetsmonopol: Enerett på godhet. Det er veldig lett for avisen at i har mye sympati for asylsøkerne, men legger skylder på regjeringen.

Artikkelen er hentet herfra.

Medienes tidslinje

Her kan du finne medienes tidslinje. 

Titler

Jens Stoltenberg frykter ny høyre-bølge

Sivile står i stor fare

Fraråder nordmenn å kjøpe hytte langt vekke

Marit gjør det igjen!

Romfolk: Vi føler oss som skadedyr

Oppbygning av en avissak.

Millioner til familien hvert tredje år

Hver gang Hege Jeanette Oksnes Aase skal føde, tikker det inn en ny Lottogevinst til familien. Lørdag var det broren Tord Oksnes' tur til å bli 12,2 millioner kroner rikere.

Jeg ber dere alle, hjelp oss!

I dag legger Redd Barna frem en rapport der syriske barn forteller om redslene de har opplevd. 12 år gamle Ali ber innstendig verden om hjelp.

Huskeregel: Ingresser kan kun inneholde 25 ord!

Stereotypier

Stereotypier er kategoriseringer av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk. 
Himmelen er 
der politiet er britiske
kjøkkensjefene franske
elskerne italienske
mekanikerne tyske 
og alt er organisert av sveitsere
Helvete er 
der politiet er tyske
kjøkkensjefene britiske
elskerne sveitsere
mekanikerne franske
og alt er organisert av italienerne

Stereotypier er i mange tilfeller negative. Vi har stereotypier på muslimer "alle muslimer er terrorister", negere "alle negre har aids.", blondiner "alle blondiner er dumme.", "alle tyrkere er voldtektsmenn", jeg kunne fortsatt i det uendelige. Generalisering er i utgangspunktet ikke bra, men stereotypier forenkler faktisk hverdagen vår.  Eksempel: "Mine stereotypier om sykepleiere kan f.eks. gjøre det lettere for meg som pasient å forholde meg til mange sykepleiere i løpet av et sykehusopphold, og samtidig bevare tilliten til at sykepleieren gir meg den hjelp jeg trenger."

Kilde: http://ndla.no/nb/node/52884

Ytringsfrihet i samfunnet.

Ytringsfrihet er å få kunne si sin mening, enten skriftlig eller muntlig, uten at det skal få konsekvenser. Ytringsfrihet kan være både positivt og negativt. Positivt på den måten at vi er fri til ha en mening om alt og å vise den, men også negativ i og med at folk kan ta seg nær av det en skriver. Det går en grense for hva en kan si. Å oppfordre til straffbare handlinger er utenfor grensen til ytringsfrihet. Mullah Krekar er et eksempel på akkurat dette. Han oppfordret til drap, og drap er ulovlig. Uten ytringsfrihet har du ikke noe demokrati, og uten demokrati har du ikke ytringsfrihet. Norge har demokrati.Om jeg er misfornøyd med styringen i landet mitt, og har lyst til å la andre vite det, så gjør jeg det. Det er slikt jeg som statsborger i Norge kan gjøre. Om jeg hadde bodd i et land som f.eks Russland hadde jeg nok ikke gjort det med frykt for mitt eget liv. Uten ytringsfrihet hadde jeg ikke følt meg like fri som jeg gjør. Jeg kan få mene akkurat hva jeg vil, og si det til akkurat hvem jeg vil, når jeg vil. Et liv uten ytringsfrihet er et liv i fangenskap.

Medienes rolle i samfunnet

Medienes rolle i samfunnet er digert. Kanskje mer enn det vi tenker over? Medier spiller en stor rolle i vår hverdag. Mediene vi flest ser på som medier er det som kalles massemedier. Massemedier er en type medie der det kun er èn som sender til flere mottakere. Eksempler på massemedier er: TV, radio, avis, ting du skriver på internett osv. Personlig kommunikasjon er noe annet. Det er kommunikasjon fra èn person til èn annen. Medier gir vanlige mennesker mulighet til å ytre seg selv på. Medier gir oss både informasjon og underholdning.

Plakat

Denne uken har oppgaven vært å lage en plakat med bildene vi brukte til komposisjonsoppgaven. Dette var mer utfordrende enn en skulle tro. Vi måtte nemlig tilpasse plakaten til målgruppen, som var unge designinteresserte. Nå er det fredag, og etter mye frem og tilbake er jeg endelig ferdig! 

Diagonale linjer

Diagonale linjer er linjer som går på skrå.

Det gylne snitt

Det gylne snitt er det punktet/ punktene på bildet hvor blikket vårt faller først. For å finne det gylne snitt i et bilde, må vi dele det inn slik:

Her er mitt bilde:

Om Sandra sine øyne og motorsyklene var det du først lot øynene hvile på, har jeg bestått oppgaven med glans.

S- kurve

S- kurve er linjer som er formet som en S. Ofte ser vi S-kurver i elver, stier og bilveier.

Horisontale linjer

Horisontale linjer er det samme som vannrette linjer. Bortover.

Vertikale linjer

Vertikale linjer er linjer som går loddrett. Rett opp og ned.

Opphavsrett.

Opphavsretten er loven som beskytter skaperen av et verk, til å kunne beholde verket sitt uten at det blir misbrukt.

Om jeg f.eks vil bruke en låt av A-ha i en film, vil det være ulovlig uten klarering. Unntak gjelder for filmopptak til privat bruk, og om vernetiden er utgått. For å klarere låten til mitt bruk må jeg få tillatelse fra plateselskapet eller kontakte TONO/NCB, som representerer opphavsmenn til musikk.

Om alle skulle kunne laste ned alle slags filer lovlig, ville ikke opphavspersoner, som fotografer, forfattere, journalister osv. tjent noe på åndsverkene sine. De kunne med andre ord ikke levd av inntekten.

OPPHAVSRETT

Opphavsretten går ut på at den som har skapt noe, eier det den har skapt. For de som jobber i mediebransjen, er opphavsretten selve grunnlaget for å kunne være i arbeid. Men rettighet til åndsverk er ikke bare noe de profesjonelle har. Som elev på en skole er det jeg skaper, beskyttet av åndsverkloven. Stilene jeg skriver, kommer fra min fantasi og jeg er eieren av de. Ingen andre kan "stjele" disse stilene og late som de er forfatteren.

Brennvidde

Brennvidden til et objektiv, angis i mm. Brennvidden på et objektiv er tallene du finner på toppen objektivet.
For å demonstrere legger jeg inn et bilde av et Canon 18-55 objektiv.

 Under 35-tallet kan man så vidt antyde en liten, hvit strek. Det vil i dette tilfellet si at kameraet står på en brennvidde 35 mm.

En zoom er et objektiv med variabel brennvidde, f. eks 18-200 mm. En fast brennvidde er et objektiv på f.eks. 18 mm, 50 mm, 135 mm osv. For å komme nærmere det du vil ta bilde av, må man med dette objektivet fysisk flytte seg nærmere.

Her ser du et eksempel. Denne oransje puffen er i alle bildene like store. Forskjellen er avstanden fra kameraet til objektet. På 18mm stod fotografen nært objektet, 37mm litt lengre fra og på 55mm enda lengre fra.

Blenderåpning

Blenderen styrer lysmengden som kommer inn på bildebrikken og dybdeskarpheten i et bilde. Dybdeskarphet er hvor tydelig man kan se området rundt der du velger å fokusere. For eksempel, om du velger å fokusere på en blomst kan du velge hvor tydelig du kan se området rundt blomsten. Dvs. at man kan separere hovedmotivet fra bakgrunn ved bevisst bruk av dybdeskarphet. Velger du en liten blenderåpning, vil bakgrunnen bli skarpere. Jo større blenderåpningen er, jo mindre dybdeskarphet vil man få på bildet

.                                          
Stor blenderåpning f.eks. f/2,8                                  Liten blenderåpning f.eks. f/16

 Alt i alt, finnes det tre hovedregler når det gjelder blender og dybdeskarphet;

1. Når avstanden øker mellom kamera og motiv, vil det bli større dybdeskarphet.
2. Liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet, stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet.
3. Kort brennvidde resulterer i stor dybdeskarphet, og lang brennvidde gir liten dybdeskarphet.

Kort sagt:
Stor blenderåpning = lite tall & liten dybdeskarphet
Liten blenderåpning = stort tall og stor dybdeskarphet

Lukkertid

En lukker er en grunnleggende enhet i et kamera. Lukkertiden bestemmer hvor lenge lukkeren er åpen og lyset slippes inn. Den regulerer også bevegelsesskarpheten i bildet. Kort lukkertid gjør det mulig å fryse raske bevegelser, fange øyeblikket. Når lukkertiden er lang, vil det slippe lys inn over lengre tid enn vanlig, og bevegelsene i bildet vil ofte ligne et slags slør. Lang lukkertid brukes ofte når man tar bilder av skyer, vann og trafikk. Ofte vil resultatet bli at det som beveger seg i bildet blir til et slags slør, men noen ganger vil det også bli “strekt” utover bildet. Denne effekten får man vanligvis om man tar bilde av trafikk. Lysene til kjøretøyene vil gå over hele bildet, og lage et slags lysshow.

Om man skal ta vanlige bilder uten stativ eller støtte, bør man ikke bruke lenger lukkertid enn 1/60 sekund. Ved lenger lukkertid vil vibrasjonen fra kroppen bli fanget på bildet og vil resultere i et mer utydelig bilde.

iSO

ISO er hvor lyssensitiv bildebrikken er. Når du stiller ISO på kameraet, bestemmer du hvor lyssensitiv bildebrikken skal være. Har du lav ISO, trenger du mye lys rundt objektivet. Ved lav ISO, som f.eks. 100 eller 200, vil ikke objektivet gjøre bildet lysere selv. Bildet blir også skarpere ved lav ISO, og jo høyere ISO’en blir, jo mer pixlete vil bildet bli. Middels ISO gir bedre lys, men dårligere kvalitet på bildet. ISO på 400-800 blir ofte brukt til f.eks. gruppebilder og streetbilder. Disse typene fotografier vil ofte se bedre ut med røffere kvalitet, som er en av grunnene til at det er viktig for alle fotografer å kjenne godt til ISO.

Hovedreglene ved ISO:

1. Lav ISO gir god kvalitet, men krever at du har nok naturlig lys rundt deg.
2. Middels ISO gir litt dårligere kvalitet på bildet, men kan også skape en røffere look.
3. Høy ISO resulterer i ganske pixlete bilder. Egnes best om bildet skal være lite, som f.eks. er dette vanlig på nettsider.Brukes også ofte av sportsfotografer.

For å illustrere legger jeg ved dette bilde. Alle bildene er helt like, med unntak av iSOen. På det første bildet har jeg lav iSO (100) hvor bildet skal blir skarpere. Her skulle man sett en betydelig forskjell på lav og middels iSO (800), desverre har ikke jeg tatt stor nok forskjell mellom akkurat de to. Forskjellen er nemlig, som tidligere nevnt, oppløsningen og pixlene.

Håper dette var nyttig!